The Freedom burger fra Carl's Sr

Eat it America!

Her et par ekte reklamefilmer fra Carl’s Jr:

“More than just a piece of meat…” Ikke noe tvil om hva det er de satser på i sine reklamefilmer nei…

På amerikansk TV blir du bombardert med reklame fra så og si alle de kjente restaurantkjedene som stadig kommer med nye og spennende (?) retter enten det er burgere fra Burger King eller en saftig steak fra en av de mange steakhousekjedene. Det er ikke uten grunn at så mange i USA er overvektige. Det litt merkelige her er at de også stadig reklamerer med at sine produkter er “fat free”, “sugar free” og er et “healthy choice”…

En burger på Hard Rock Cafe i Philadelphia

USA er de store kjedenes land, noe som betyr at man som regel får kjøpt det samme enten det er på østkysten eller vestkysten eller en eller annen bortgjem by i midtvesten. Kjedelig vil sikkert noen hevde, men med så mange forskjellige kjeder og restaurantkonsepter syns jeg fortsatt at det er mye spennende å få med seg selv etter mer enn ti ferieturer til USA. Selvsagt finnes det massevis av uavhengige restauranter og lokale kjeder som både serverer god mat i spennende og krative miljø og jeg anbefaler så gjerne at man oppsøker slike steder dersom anledningen byr seg. Spesielt svak er jeg for de mange mexikanske restaurantene som det finnes veldig mange av og som stort sett ikke er kjedekonsepter med unntak for fastfood-kjeden Taco Bell.

En av mine favoritt kaloribomber er gedigne kanelboller (Cinnabon Roll) fra Cinnabon. Denne kjeden finnes i mange kjøpesenter og serverer rykende  ferske kanelboller med ”rennende kremost” på toppen. Finnes  i flere størrelser og av og til er den største altfor stor…

“What’s that smell?  Mmmmmm, it’s so familiar…and it’s sooooo good!  You know what it is…you can taste it…it’s Cinnabon!  Nothing compares to our world-famous, ooey, gooey, melt-in-your-mouth cinnamon rolls“

Cinnabon Roll fra Cinnabon... mmmmmmmmmmmm!

En komisk sak når det gjelder amerikanere og spisevaner er at de ser på deg med store øyne om du benytter både kniv og gaffel til å spise med samtidig… De fleste behersker ikke denne teknikken som vi vel tar for gitt og får store problemer når de blir servert noe som de ikke kan spise med bare å benytte gaffelen…

Når det gjelder drikke og spesielt øl så har jo Monty Python sagt det som trengs…
“American beer is a little like making love in a canoe…” “…It’s fucking close to water…”

…og det er ikke vanskelig å være enig i det når det gjelder industriølene fra Budweiser, Coors, Miller etc. Heldigvis finnes det veldig mange små bryggerier som lager godt øl og de fleste restauranter byr som regel på slike lokale øltyper også.

Noen vanlige ord og uttrykk om mat og drikke i USA:

Sunny side up – det vi kaller speilegg med hel plomme (flere restauranter har advarsler mot dette)
Over easy, over medium, over hard – steke egg på begge sider i varierende grad
Hash browns – stekte potetstrimler, veldig vanlig til frokost
French fries – det vi vanligvis kaller pommes frites
Coleslaw - som regel en liten salat laget av kål, gulrøtter og majones. Variasjoner rundt dette forekommer
Bell pepper – Paprika… de sier som regel Green Pepper for grønn paprika osv
Pickles - Som regel betyr dette sylteagurk, ofte serveres de i hele biter ved siden av en middagsrett
Corn dog – innbakt pølse som er fritert i olje
Light beer – kalorifattig øl som INNEHOLDER alkohol
Soda, pop, soft drink – brus og ikke-alkoholholdig drikke

Hvor mye skal du betale i tips?
Hovedregelen er at servitører ved restauranter hvor maten bringes til bordet forventer 15-20% tips med 18% som en slags norm (beregnes av totalregninga FØR tax). Enkelte stater passer det da å doble det som er oppgitt som tax, men siden tax varierer voldsomt så er ikke dette noen god regel overalt. Mange restauranter legger automatisk på 18% tips dersom man er en gjeng på minst 6 personer. Mitt inntrykk er at det ikke er noe problem å få separate regninger dersom man spør om det selv om man er mange. Husk da at alle bidrar med tips slik at servitør ikke kommer dårligere ut enn ved en fellesregning med tips inkludert.

Spiser du på en buffetrestaurant hvor du selv henter maten ser det ut for at $1 pr. person er et fornuftig beløp å legge igjen på bordet til de som rydder.

Mange restauranter (diners) har en ordning hvor man får regninga levert på bordet, men skal betale i en kasse ved utgangen. Her er det forventet at man legger igjen normal tips på bordet eller eventuellt betaler først og tar sedler man får tilbake og legger på bordet etterpå, men det kan vel kanskje føles litt merkelig.

Gode skilter viser vei på din road trip i USA

Det går helt fint å reservere bilen på selskapenes egne nettsteder, men svært ofte får man bedre betingelser  og mer inkludert om man benytter selskaper som ikke har egne biler, men rett og slett videreformidler andres biler. Auto Europe og Holiday Auto er slike selskaper. Her får man ofte 3 ekstra sjåfører, GPS, full tank og alle forsikringer inkludert for en mye lavere pris enn noen av de store kan matche uten noe av dette. Haken hos f.eks Auto Europe er at man ikke helt vet hvilket selskap man ender opp hos før man har bestilt.

En annen ting man må være obs på hos Auto Europe er at de oppgir priser i NOK (om man ikke velger noe annet), men når voucheren kommer så fakturerer de i Euro. Her er det fort gjort at de beløpene ikke stemmer overens. Det står dog ingen steder noe forbehold om valutasvingninger så etter en del mas på epost fikk jeg omsider tilbakebetalt de 200NOK de belasta kredittkortet mitt ekstra med. Men det var et svare strev med å få de til å skjønne dette og de skulle ha all slags dokumentasjon på hva som hadde blitt betalt etc. Heldigvis tar jeg alltid utskrifter underveis i bestillingsprosessen slik at jeg kan dokumentere hva som sto der.

Har selv benytta Auto Europe et par ganger og på Newark Airport i New Jersey fikk vi bil fra Hertz, mens på O’ Hare i Chicago var det hos Dollar vi måtte hente den. Det spiller vel stort sett ingen rolle for de fleste hvor bilen kommer fra, men sjekk uansett at bilen ikke har noen skader før du tar den i bruk. Har også opplevd at de som står i skranken ser litt forvirra ut når du kommer med voucheren fra Auto Europe og at man faktisk må forklare at alt faktisk er inkludert… Ofte må de hente sin “manager” for dette er noe de ikke har sett før.

Leiebil fra Dollar

Her er lite utdrag fra voucheren hos Auto Europe:
[YOUR RENTAL FROM DOLLAR CAR RENTAL INCLUDES]
* Appropriate local sales taxes at the appropriate rate(s) in force.
* Unlimited mileage. * SLI (Supplemental Liability Insurance). * LDW (Loss Damage Waiver).
* UMP (Uninsured / Underinsured Motorist Protection).
* Taxes & Fees.
* Customer Facility Charge (CFC) where applicable.
* All additional drivers age 25 and over. * Initial tank of fuel. * GPS.

Merk denne teksten som jeg ikke har lagt merke til tidligere, men som faktisk står på en tilsvarende voucher fra 2006 også:
Please note: In common with most car hire suppliers the insurance coverage does not cover damage to underside & interior of the vehicle, towing charges or damage caused wilfully or recklessly
Hva dette i praksis betyr vet jeg heldigvis ikke da vi ikke rota oss borti noe som medførte behov for inntauing…

De forlanger selvsagt at man kan vise gyldig førerkort…
Renter and any additional drivers must present a full valid drivers license held for a minimum of 2 years (some exceptions may apply). If drivers license is not in English, an International Drivers License is required.
…men jeg har tilgode å bli spurt om internasjonalt førerkort så det har jeg droppa etter at jeg hadde det med de første gangene. Forøvrig er dette et merkelig produkt… et stykke papir med tekst på mange språk utstedt for noen hundrelapper hos NAF. Det føles veldig ut som bortkasta penger.

VG har en grei oversikt over hvilke forsikringer du bør ha om man velger å leiebilen uten alt inkludert

Normal aldersgrense for leie av bil i USA er 21 år. De fleste uteleieselskapene velger også å legge på et heftig gebyr til de som er under 25 år. Leser på ymse forum at folk som er både 18 og 19 har fått leid bil uten problem, men savner dokumentasjon på hvilke firma det gjelder.

Husk at om man er flere som skal kjøre bilen må man hos de fleste betale noen dollar pr. dag pr. person i gebyr for dette og de må også vise sine førerkort og noteres på kontrakten ved henting. Om noen som ikke har navnet sitt i papirene kjører bilen og det skjer et eller annet uhell vil jeg tro at det fort kan bli dyrt… forsikringene vil normalt ikke dekke det!

Grand Slam Slugger hos Denny's

Etterpå tok vi det med ro og drev med forefallende pakking fram til utsjekk kl 12. Så kjørte vi ca 40 minutter vestover til Union og Illinois Railway Museum hvor det var mye leven og trafikk fordi det var “Diesel Days”.  De hadde mye fint å se og høre på, men det var en kvelende varme. Noe av det fineste de hadde i drift var vel the Nebraska Zephyr  med en blank E5 i fronten.  Det er gromlyd det…

E5 koblet til the Nebraska Zephyr... stiligere blir det ikke!

Etter to timer kjørte vi I-90 mot O’Hare og stoppet for et siste måltid i USA på Des Plaines Oasis langs Tollway’en. Her ble det en lett blanding av Panda Express, Subway og Taco Bell på oss.

Des Plaines Oasis on I-90, Illinois Tollway

Siste biten til innlevering av bilen hos Dollar gikk greit, men den aller siste bompasseringen (joda… det er ikke bare Norge som har bompenger… også the Land of the Free har det…) skapte litt problemer. Vi slengte på 80 cent, men ikke sjans om automaten ville godta det. Vi slengte på quartere og andre mynter for et flere dollar, men det lyste rødt uansett. Så da ble det til at vi kjørte og tipset fra Dollar var å gå på nettet å betale de 80 centene… idiotisk, men det er tross alt småpenger. Noen som klager på Vegamot???

Innlevering av bil hos Dollar på O'Hare

Med store mengder bagasje fikk vi omsider kommet oss ombord på Dollarbussen til Terminal 5 hvor det gikk greit å sjekke inn. Vi ble advart mot at det var dårlig med servering på innsiden av security og det er merkelig at en så stor terminal ikke har noen spisesteder etc. En bitteliten taxfree med vann og baguetter er eneste tilbud… Merkelig!

Goin' home

Så er det bare å vente til vi skal ombord… lengter hjem nå ja.

BNSF crossing UP at Grand Island, Nebraska

Så fortsatte vi østover langs Platte River mot Fremont og Omaha og straks begynte det å regne. UP linja går fortsatt parallelt med veien og da vi møtte de første togene stoppet regnet begge gangene, men senere regna det stort sett hele tiden. I tillegg til å fotografere tog så ble det tatt mange bilder av flotte kornsiloer og andre relaterte bygninger. De kan sees på lang avstand og kalles ofte for prærieskyskrapere. Mange av disse har eget skiftelok som er av gammel årgang.

Kornsilo i Nebraska

I Fremont var det tid for lunjs på Subway samt en titt på sentrum og stedet hvor linja mot Chicago og Omaha deler seg. Vel framme i Omaha kjørte vi først til byens to flotte stasjonsbygninger hvorav den ene er oppusset (Union Station) og brukes av Durham  Western Heritage Museum, mens den andre (ex Chicago, Burlington & Quincy) desverre står tom og forfallen.

Union Station, Omaha, Nebraska - Durham Western Heritage Museum

Chicago, Burlington & Quincy station in Omaha, Nebraska

Siste oppdrag i Omaha var å besøke Kenefick park hvor to av Union Pacific’s største lokomotiver står utstilt. En DD40 og en Big Boy.

Kenefick Park, Omaha, Nebraska

Siste etappe gikk til Kansas City på en svært regntung I-29…

Into the great wide open... Nebraska

Så var det ut på de store slettene i Nebraska… det er bare helt utrolig flatt… Men omsider var vi framme i North Platte og dagens store mål… Bailey Yard og The Golden Spike Tower.

The Golden Spike Tower in North Platte, Nebraska

Utsikten fra tårnet var fantastisk og her spiste vi våre nyinnkjøpte subber fra Subway, mens vi titta på aktiviteten på Bailey Yard som skal være verdens største. Det er noe som skjer overalt… 2600 ansatte, 155 tog i døgnet, 2 humper, 10000 vogner pr. døgn, 8 miles lang.

Lunsj i toppen av Golden Spike Tower, North Platte, Nebraska

Utsiktsplattformen er i 8. etasje, men det hjelper lite når yarden er så vanvittig stor og vi kan derfor ikke se alt som foregår, men det er stadig noe som rører seg uansett hvor man ser.

Bailey Yard, North Platte, Nebraska

Etter et par timer på toppen samt en lang tur innom souvenirbutikken i sokkelen, ga vi oss i vei på tilbaketuren. Nå fulgte vi US30 hele veien til Grand Island som stort sett går parallelt med Union Pacific hele veien slik at det er bare å stoppe i veikanten hver gang man ser et tog.  Og på de tre sporene som går her så er det tog hele tiden… det er som å fiske i et akvarium. Har ikke tallet på alle vi så, men det var vel en 25-30 vil jeg tro.

Gothenburg, Nebraska

Westbound UP in Nebraska

Gullkuppelen i Clinton, Iowa

Foruten Union Pacific så går en av linjene til Dakota, Minnesota & Eastern nord-sør langs Mississippi gjennom Clinton. Dette selskapet har skiftet eiere og navn flere ganger og det ene lokomotivet vi så hadde markeringer fra Iowa, Chocago & Eastern.

Iowa, Chicago & Eastern i Clinton, Iowa

Deretter fortsatte vi langs US30 mot Cedar Rapids hvor vi spiste lunsj på Hardee’s. Slett ingen høydare, men greit nok og vi fikk maten servert på bordet av en meget hyggelig betjening. Dessuten hadde de gratis trådløst nett slik at man fikk oppdatert Facebook… Det viste seg også senere på turen at det nå er svært vanlig med gratis trådløst nett hos mange restauranter og kjøpesenter og det gleder jo en Facebookjunkie som meg…

En burger hos Hardee's i Cedar Rapids, Iowa

Dagens høydepunkt var utvilsomt vårt lille besøk i Norway, Iowa… en helt typisk amerikansk by/tettsted med rundt 600 innbyggere.

Innbyggerne i Norway er opptatt av det de fleste amerikanere er opptatt av... baseball og religion...

Vi gjentok selvsagt stuntet fra Rochelle og stilte oss opp foran velkommenskiltet med all vår prakt…  Byens slagord var “A great place to come home to” noe vi selvsagt var enig i.

Norway - A great place to come home to

Resten av turen gjennom Iowa foregikk langs I-80 og en endeløs rekke av mais og korn så det gjorde nok sitt til at det var flere som etterhvert tok en dupp… Hadde forsåvidt tenkt tanken av en stopp i Des Moines, men plutselig var vi forbi og fortsatte ferden videre. Like greit kanskje om man skal tro alt det som Bill Bryson skrev om Des Moines  i sin fantastiske bok “The Lost Continent“. Bryson er opprinnelig fra Des Moines, men har bodd store deler av sitt voksne liv i England og beskriver sine opplevelser i USA med britisk sarkasme og humor. Anbefales!

Siste by i Iowa er Council Bluffs langs bredden av Missourielva med Omaha, Nebraska på andre siden. Omaha er byen hvor Union Pacific har sitt hovedkvarter og byen ser ut til å verdsette en av sine store arbeidsgivere ved å ha et gigantisk “velkomstskilt” langs I-80 med to av de aller største lokomotivene som har vært i drift på utstilling. Der sto det nemlig en DD40 og en Big Boy pent plassert slik at alle veifarende kan nyte disse flotte lokomotivene.

Velkommen til Omaha, Nebraska... en ekte jernbaneby!

Vi fortsatte vestover inn i solnedgangen og ankom etterhvert Lincoln som er hovedstaden i Nebraska. Kveldens motell var Motel 6 som er en av de største lavpriskjedene. Her kan du få gode og mindre bra moteller, men Lincolnutgaven var vel sånn midt på treet vil jeg tro. Dette var vår billigste natt, men langtifra den dårligste. Motel 6 er dog frekke nok til å ta seg betalt for sitt trådløse nett. Bare $2,99, men det gjorde jo at forskjellen i pris opp til neste på lista ikke ble så veldig stor allikevel.

Motel 6, Lincoln, Nebraska

Superstart Breakfast at Super 8 in Rochelle, IL

Merk at de faktisk hadde reklame for The Rochelle Railroad Park på motellet og dama i resepsjonen var godt vant med railfans.

Etter at vi hadde klart å få liv i resten av gjengen stoppa vi først på Subway i sentrum av Rochelle og bunkret opp med gode baguetter til lunsj…

Vi kjøper oss ferske baguetter hos Subway i Rochelle, Illinois

Så fortsatte vi gjennom stille gater i Rochelle til vi omsider kom oss ned til Rochelle Railroad Park som var dagens høydepunkt. Her overrasket Tåge og Morty resten av gjengen med et lite t-skjorte stunt…

O' Norway foran paviljongen i Rochelle Railroad Park

Hverken Union Pacific eller Burlington Northern Santa Fe viste seg fra sin beste side idag, men vi fikk da sett noen tog i de tre timene vi var der.

Østgående Union Pacific double stack containertog, Rochelle, IL

Mens vi venta kom vi i kontakt med en meget hyggelig kar fra Wisconsin og det ble utvekslet kontaktinfo og det kan hende vi treffer ham i Milwaukee.

Gutta er klare til å skyte sitt først tog...

Multimedia på SK943 til Chicago

Foruten noen temmelig kjedelig lydkanaler fantes det også noen spill, men det frista ikke meg. Ungene hadde sikkert syntes det hadde vært topp selv om det var en overvekt av Sudoku, Poker og slike spill.

SK943 på vei inn over Canada

Det som jeg likte best var kameraene som var plassert med et som viser rett fram og et som viser bakken under flyet… selv om det stort sett var åpen himmel eller vann så langt øye rekker… Kartet som viser flyets posisjon, ymse klokkeslett, temperaturer, hastighet etc er alltid grei informasjon.

Informasjon om hastighet, tid, distanse etc

Etter nesten to timer fikk vi servert middag hvor det i prinsippet var valget mellom ”fisk” og ”kylling” hva nå enn det måtte bety… Hun som serverte oss tok litt lett på akkurat de valgene og spurte bare enkelte og delte ut samme rett til de som satt rundt den personen… merkelig! Kyllingen jeg fikk smakte greit, men det var langt fra noen høydare. Salaten som fulgte med kunne ha vært noe annerledes, men det meste havna der det skulle. Mette ble vi nå allefall.

Middag på SK943 til Chicago

Etter en kort dupp etter middagen tok jeg fram PCn og titta på litt film, overførte bilder fra kamera, blogget i Word slik at det kan overføres til WordPress neste gang jeg er på nett og hørte på litt musikk. Men spesielt behagelig er det for så vidt ikke l på økoniomiklassen… det er trangt og det gjelder å utnytte plassen så praktisk som mulig. En vakker dag skal jeg ta meg råd til ”Economy Extra”…

Tåge og Morty på tur

Men tiden flyr…og vi var faktisk nede på bakken i Chicago 2o minutt foran rutetid ca 17:10…

SK943 til Chicago

See you in Chicago